Den faste bosettinga på Tinden har aldri vært stor, men stedet har aldri vært øde. Fiskere kom i stort antall både til vinterfisket og sommerfisket. Det ble da liv og røre i de mange rorbuene.
I 1875 hadde Tinden utviklet seg til et sentralt fiskevær, handelssted og jekteleie. De driftige eierne var Ole Olsen og Jokumina Steffensdatter. Skjalg Halmøy kom som handelsbetjent til Tinden under 2. Verdenskrig. 1946 kjøpt Skjalg og kona Helene Anette Hagen stedet, og drev post, butikk og fiskekjøp til tross for at Vestbygda i Øksnes etter hvert fikk dramatisk fraflytting. Skjalg ble viden kjent for sin varme gjestfrihet og lune humor, og ikke minst for sin store innsats for Redningsselskapet. Skjalg Halmøy ble på Tinden nesten helt til sin død i 2002. Han var den siste fastboende på stedet.
I 1994 ble bygningene og kaianlegget på Tinden fredet av Riksantikvaren. I 2004 ble det opprettet en stiftelse, og stiftelsen søkte i 2005 Nfk om å få gjennomført en bygningsmessig vurdering av husmiljøet etter norsk standard for antikvariske bygg. Denne rapporten gav det faglige grunnlaget for deltakelse i det nasjonale bevaringsprogrammet for for private freda kukturminner, vedtatt av Stortinget, og varte til 2020. Etter årlige søknader har Stiftelsen mottatt årlige øremerka midler til rehabilitering av bygningsmassen, bygg for bygg. Det er gjort et stort frivillig arbeid i denne prosessen, hvor statlige midler har utløst nesten tilsvarende av private midler (57 % stat/ 43% privat). Stiftelsens formål er knyttet til Riksantikavarens fredningsvedtak 1994; formidling av stedets 1000 års historie og framtidig ivaretakelse av stedets bygningsmasse. Siden 2004 har Asle Sørdahl vært leder av Stiftelsen og prosjektleder for samtlige prosjekter.
Det er nå mulig å besøke Tinden, og oppleve stemninga slik den var rundt 1880. I likhet med for fiskere i fordums dager tilbys det nå for turister overnatting i de autentiske rorbuene.
Tekst: Hilde Johanne Hansen, Tekstbutikken.