Langenes/Stø
- fra middelalderlandsby til fiskevær og arena for naturturisme
Langenes var i middelalderen det største fiskeværet og det religiøse og administrative senteret i Øksnes. Middelalderlandsbyen var også blant de største fiskeværene i Norge på denne tida, og er navngitt av presten Olaus Magnus på Carta Marina fra 1539 – sjøkartet som ble trykket i Venezia. Rundt 1590 bodde det 60 fiskerfamilier i Langenes. I tillegg kom tilreisende fiskere og handelsmenn fra Bergen, Trondheim og Europa for fiske og forretningsvirksomhet i vintersesongen. Havna i Langenes passet utmerket både for nordlandsbåtene og jektene.
Da krig og uår preget Europas historie på 1600- og 1700-hundre tallet, fikk det etter hvert store konsekvenser for handelen i nord. Flere døde av sult, og mange flyttet fra Langenesværet. Bosettingen i fiskeværet varierte med de mange opp- og nedturene.
I dag er det kun den flotte middelalderkirka, og de mange båtstøene som ligger på rekke og rad langs fjæra, som vitner om storhetstida i Langenesværet.
Da motorisering av fiskeflåten tok til på begynnelsen av 1900-tallet ble havna i Langenes ikke lenger brukbar. Mye av virksomheten ble flyttet til Stø, som fram til i dag har vært og er et tradisjonelt fiskevær med god utvikling. Tørrfiskproduksjon har hatt en flere hundre års ubrutt tradisjon i dette området.
I tillegg til fiske har Stø de sener årene utviklet seg til å være en spennende arena for naturbasert turisme i Øksnes. Langs Dronningruta ved fjæra fra Stø i retning Enge passerer stien flere kulturminner fra steinalder, metallalder og middelalder.
Tekst: Hilde Johanne Hansen, Tekstbutikken.
