Sortland

For ca. 12000 år siden var Sortland kvitt innlandsisen. Oldfunn viser at det var folk her for ca. 5000 år siden. Men vi vet ikke mye om dem utover det at de var veidefolk(jegere) som byttet boplass ganske ofte.

Historikeren Helge Guttormsen mener at det kan ha vært minst åtte hoved-boplasser i området: Bremnes/Nevernes, Bygd/Sortland, Lilandsområdet, Strand, Blokken-området, Bø/Kleiva, Kjerringnes og Roksøy-området. Fra Jernalderen er det kartlagt 270 graver fra førkristen tid, særlig på holmer og øyer i sundet. Man var begynt å dyrke jorda og bli bofaste. Funnene tyder på at det fantes et tredvetalls gårder i det området som etter hvert ble til Sortland.  Hvor mange var de? Når vi nærmer oss vår tid, bør vi huske på hvor få mennesker historia egentlig snakker om: Overgangen fra veidekultur til jorddyrking, medførte nok ei viss økning i folketallet. Men i mange hundreår handler det om ca.2-300 mennesker i dette området, svingende litt i forhold til gode og dårlige klimaperioder, fiskeforekomster og ikke minst ulykker som Svartedauen.  

Det samiske innslaget i befolkningen blir av historikeren Johan Borgos anslått til ca. en tidel i snitt, men i enkelte områder, som i fjordbotnene, har det nok vært flere. I 1769 var de 600 innbyggerne godt spredt utover, på enegårder eller på gårder side om side langs sundet. Først hundre år seinere passerte man de første tusen. Fra da av kan man begynne å snakke om steder i vår betydning av ordet.  Hva levde de av? Sortland er en kystkommune og har alltid vært avhengig av det havet kan gi. Men vi finner ingen typiske fiskevær her, og det var vanlig at bøndene bodde ute i værene og dreiv vinterfiske, særlig i Langenes. Så kombinasjonen av fiske og jordbruk blei tidlig ei forutsetning for å overleve i Sortland.  For de relativt store strandflatene på Langøyas østside, har alltid gitt gode avlinger, til tider også kornavlinger. Og ser vi bakover i historia, har det alltid vært slik at bygdene ved Sortlandsundet og Hadselfjorden, tross alt har klart seg bedre enn de mest typiske fiskeriområdene i Vesterålen, når det har vært uår på havet. Viktige produksjonsbedrifter har vært knyttet til primærnæringene. Vesterålens Hermetikkfabrikk, etablert i 1912, la ned både kjøtt og fisk på boks, og kunne i sine glansdager ha opptil 120 ansatte. Meieriet på Sortland og Værftet i Blokken fra 1899, Sildoljefabrikken i Husvika i Sigerfjord fra 1910 og Slakteriet på Sortland fra 1933.  Flinke notfolk Fra de store sildeåra i siste halvdel av av attenhundretallet har sortlendingene vært ivrig med i sildefiskeriene med not. Tidlig på 1900-tallet var Sortland en av fylkets største båtbyggerkommuner, og enda på 1950-tallet kunne opptil 400 mann være engasjert i notfiskeriene.  

 Men ser vi på de siste hundre årene, som har gitt oss den moderne, teknifiserte verden, er utviklingen klar: Basert på beliggenheta, har utviklinga gått i retning av sentralisering og vekst på det gamle kirkestedet på Sortland. Åpningen av Risøyrenna i 1922 gjorde Sortland til anløpssted for Hurtigruta. Det gamle handelsstedet på Jennestad ei mil lengre nord ble straks mer usentralt. Med overgangen fra sjøverts til landverts samferdsel ble Sortland det naturlige sentrum der alle veger møttes.  

Handelsprivilegiene hadde fra 1700-tallet skaffet eierfamiliene på gårdsnummer 15, ofte kalt Sortland Hovedgård, makt og innflytelse. Fra 1916 blei handelen "sluppet fri", slik at folk med initiativ kunne slippe til. Men hovedgårdseieren fortsatte som initiativtaker og eide aksjer i nesten alle foretak. Etter hvert skapte sortlendingene sterke handelsbedrifter, ofte familibedrifter, gjerne kombinert med grossistleddet, gjerne basert på et handverk, med verksteder rettet mot primærnæringene. Men tidene endret seg, og etter hvert ble det bilene som trengte mest verksteder, og en rekke bilfirmaer kom til, sammen med et stadig større antall tjenesteytende bedrifter. Handelsbyen Sortland har til tider ligget helt på topp i handel pr. hode i landsdelen! I dag bor over halvparten av de vel 9000 innbyggerne på Sortland, som ble by i 1997.  Møteplassen Et kulturenomen har for så vidt også bidratt i næringutviklinga, nemlig musikken: En aktiv Musikkskole og Musikklinja ved Sortland Videregående gir en god del arbeidsplasser.  Men musikken er først og fremst en miljøfaktor for menneskene. Fra den blei stifta i 1893, har Sortland Musikforening vært hovedinnslaget i et rikt kulturliv i kommunen, sammen med en rekke kor og korps rundt om. Også idretten og et mangfold av aktiviteter for gammel og ung er deler av et nettverk som gjør livet meningsfylt for sortlendingene. 

(Forfatter: Gisle Røthe)

Sortland den blå byen har så langt fått stor oppmerksomhet både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Sortland's 'blåby'-prosjet er et langsiktig prosjekt under utvikling. Hvor det per i dag er gjennomført fasademaling på deler av byen samt lyssetting av Sortlandsbrua. I tillegg utvikles merkevaren 'Blåbyen' som destinasjon.

Bakgrunn"Sortland den blå byen ved sundet" ble utpekt som Sortland kommunes hovedprosjekt i forbindelse med tusenårsmarkeringen. Norge 2000 - den nasjonale organisasjonen som hadde det formelle ansvaret for markeringer over hele landet - gav prosjektet status som tusenårsprosjekt i 1999 innenfor området STIL, hvor formålet var å fremme ny kunst, arkitektur, design og økt estetisk forståelse. Kunstneren Bjørn Elvenes lanserte ideen om å male byen Sortland blå i 1998, og Sortland kommune igangsatte et pilotprosjekt Målsettingen i prosjektet var:

• å fornye og forbedre det offentlige rom
• å binde sammen et uryddig formuttrykk
• gi positiv engergi til beboere og besøkende
• å skape grobunn for kreativitet, samhold, livskvalitet - og tilbakeflytting
• å bevise det "umuliges kunst"

Sortland er en ung by (bystatus fra juni 1997) som har vokst raskt, og mange mener at byen trenger en estetisk og miljømessig opprusting og en klarere identitet. Skrift på blå bunnDen litterære utsmykkingen "Skrift på blå bunn" er en viktig del av prosjektet. Ungdom fra Vesterålen i samarbeid med forfatteren Lars Saabye Christensen deltar i en kollektiv dugnad med å sette ord, dikt og tekster på de blå fasadene. BrandrprosjektetGjennom det internasjonale samarbeidsprosjektet BRANDR innenfor Nordlig periferi fra 2003-2006 ble "Den blå byen" som merkevare ytterligere befestet i Sortland. I samarbeid med Sollefteå i Sverige, Akureyri på Island og Steinkjer, har Sortland i dette prosjektet jobbet med utvikling en sterk og fremtidsrettet identitet for Sortland.