«Neset hvor skip kan legge til» er registrert første gang i 1567. Selv om Skipnes på Tindsøya har hatt lang bosetning var det først på 1900-tallet at utviklinga av stedet fikk fart. Gründer og entreprenør i denne prosessen var «Han Josef i Skipnes» (Josef Emil Pedersen,1874 – 1967). Josef var en av mange barn langs kysten som ble bortsatt til ny familie da mora ble enke. Han kom til gode folk, som gav ham muligheter til stor utvikling. Han var høvedsmann på åttring, anskaffet seg motorbåt, etablerte fiskebruk og handel, trandamperi, fryseri, buer og 150 meter lang kai.
I tillegg fikk han tid til giftemål med ei sterk og målrettet lærerinne, Julie Ramstad. Josef beskrives som øyene i Vesterålen; barsk på yttersida og mild på innsida.
Samfunnsendringer førte til stor fraflytting også fra Skipnes fra midten av 1950-tallet, og tidens tann tærte på Josefs fiskevær. En av hans etterkommere, forfatter og kulturpersonlighet Johannes Rørtveit, startet sammen med familiemedlemmer en omfattende prosess med restaurering av bygninger og kaier. Målet var både å ta vare på stedet, men også å gjøre Skipnes tilgjengelig for naturelskede turister. I dag besøkes dette totalt bilfrie og idylliske stedet av turgåere, padlere og dykkere.
Johannes Rørtveit har også skrevet fem historiske romaner om «Folket på Vinje». Her beskrives livet til de sterke og dyktige menneskene som levde på Tindsøya i perioden 1827 – 1967. Med en særdeles sterk fortelling om Anna på Vinje har han gjort henne til et symbol for livet til kystkvinnene i dette området på 1800-tallet; et liv fullt av slit, stolthet, savn og sorg. En vakker skulptur «Anna på Vinje», av kunstner Anne-Kirsti Toralvsdatter Lind, ble reist på Flagghaugen ved Skipnes i 2014. Herfra speider «Anna» utover havet, slik mange kystkvinner har speidet etter en ektemann, far, bror eller sønn. Her kan tilreisende legge små minnesteiner dersom man har nære slektninger eller venner som har blitt borte på havet.
Tekst: Hilde Johanne Hansen, Tekstbutikken
