Hvalartene i Vesterålen
Hvalsafari i Vesterålen gir deg muligheter for stevnemøter med både enorme tann- og bardehvaler og småhval som nise og springer. Bli bedre kjent med de ulike hvalene.
Spermasetthval
Spermasetthval (Physeter macrocephalus) er den største av alle tannhvalene. Den kan bli 10–18 m og 40–60 tonn og kan lever opp til 80 år.
Disse hvalene er ofte sett om sommeren ved Bleikdypet i Vesterålen, men det er bare hannene som lever her. Hunner og unger lever i mer tempererte farvann i Nord- og Midt-Atlanteren (50ºS - 40ºN).
Spermasetthvalen beiter på blekksprut og fisk fra dype vann. Et fullvoksent individ kan spise så mye som 1 tonn mat på en dag. Hvalene dykker vanligvis til 500–700 meters dyp i jakten etter mat. De tilbringer ca 7 minutter på overflaten før de dykker igjen for ca. 20–35 minutter. Den maksimale tiden de kan være under vann er opp til to timer.
Reproduksjon skjer veldig sakte. En hunn føder hvert 3–5 år.
Knølhval
Knølhval (Megaptera novaeangliae) kan bli opptil 18 meter lang og veie nesten 40 tonn. Er sett i grupper på 3–4 individer. Knølhvalen er i stand til å gjøre akrobatiske hopp opp av havet og den slår ofte i vannet med sine lange sveiver. Noe forskere tror at dette kan være en måte å kommunisere på. Knølhval er også kjent for deres «syngetalent». Disse høye lydene kan vare i opptil 20 minutter.
Spekkhugger
Spekkhugger (Orcinus orca) I Norge blir hann ca 7 m og 4–5 tonn, hunn ca 5,5 m og 3 tonn.
Dietten til spekkhuggeren er veldig variert og består for det meste av fisk som sild og makrell, men også torskefisker, blekksprut, fugler, seler og til og med andre hval kan være en del av menyen. I de siste årene, har sildens vandringsmønster endret seg og spekkhuggere blir sett i norske farvann året rundt.
Vågehval
Vågehval (Balaenoptera acutorostrata) 7–10 meter, 10 tonn. Vågehval er noen av de minste bardehvalene.
De bruker bardene til å filtre krill, småfisk og enkelte blekkspruter. Vågehvalene er vanligvis sett enten alene eller i små grupper, men større samlinger av flere hval kan noen ganger skje rundt beiteområder.
Paring anslås å skje om vinteren og hunnene kan føde hvert år. Det er trodd at ungene blir født om vinteren, etter en svangerskapstid på ca. 10 måneder. Akustiske data antyder at hunnene føder i mai i tropiske vann.
Grindhval
Grindhval (Globicephala melas) hann blir 6–6,5 meter, hunn 4–5,5 meter, 2 tonn.
Hannens ryggfinne er større og mer bøyd.
Grindhvalene lever i grupper på 10 til 20 individer, som er trodd å være til for hunnene og ungene, men det skjer ofte at man ser store grupper av flere hundre hval med en stor sosial bindekraft.
Grindhvalen dykker for det meste mellom 30 og 60 meters dybde, men de kan gå så dypt som 600 meter. Grindhvalen spiser blekksprut, fisk og enkelte krepsdyr.
