Kommunen har bare litt gammelt (arkeisk) grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder helt vest på Hadseløya, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk Helt på vestspissen av øya finner vi også et lite felt av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år.
Hadsel kommune består av omlag 90 prosent paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i området størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa.
Av kjente landemerker er Trollfjorden, Brottøya og fjellene Møysalen, som er Vesterålens høyeste (1264 moh), og Storheia på Hadseløya. På Hadseløya arrangeres hvert år Sommer-Melbu med 4-toppersturen til øyas fire fjelltopper Haugnyken, Motinden, Husbykollen og Storheia. Vest for Storheia ligger den krevende fjellryggen «Hestryggen», hvor det sterkt frarådes å ferdes.
Deler av Møysalen nasjonalpark ligger i Hadsel.
Kommunens tusenårssted er Richard Withs plass med Hurtigrutens Hus. Plaketten med logoen henger inne i foajeen på Hurtigrutens Hus. Ved Richard Withs plass står det gamle hurtigruteskipet «Finnmarken» fra 1956 på land, det planlegges et større bygg rundt skipet som en videreutvikling av Hurtigrutemuseet.
Richard With blir profilert som Hurtigrutens far, og det var på Stokmarknes det hele startet.
Flyplass: Hadsel har en av Vesterålens to lokale flyplasser, ved Skagen på Langøya.
