Vanlige fiskeslag i Vesterålen

Vesterålen er bygget på fisk

Fisken har alltid vært livsgrunnlaget i Vesterålen, takket være nærheten til de rike fiskebankene i havet. 

Torsk, hyse, sei, uer, steinbit, laks, sild, brosme, lange, flyndre, kveite og reker er de næringsmessig mest interessante artene.

Torsk

Torsk (Gadus morhua) har tre ryggfinner, to gattfinner, skjeggtråd, og er svakt overbitt. Den blir opptil 180 cm lang og 55 kg, men kysttorsken blir mindre. Torsken finnes bare i det nordlige Atlanterhav. Den holder til i kystnære farvann i fjordene og utover bankene. Det finnes to hovedgrupper av torsk, havtorsk eller skrei, og kysttorsk.  Skreien vokser opp i Barentshavet, og vandrer som kjønnsmoden sørover for å gyte. Torskefiske er året rundt, og spesielt spennende er skreifiske midt i sesongen

Sei

Sei (Pollachius virens) kan bli opptil 120 cm lang og veie over 20 kg. Buken og sidene er sølvgrå, mens ryggen er mørkere. Bare ungfiskene har en kort skjeggtråd. På vestlandet, refereres sei til etter størrelse, hvor småsei kalles mort eller palemort. Mellomstore kalles pale, mens det er bare «Pale» av betydelig størrelse som kalles sei (dvs 3-4 kg og oppover). Tilsvarende sier man småsei, stabbsei og storsei andre steder i landet, blant annet i Nord-Norge. Lokalbefolkningen i Vesterålen foretrekker sei på sommeren. Det er mulig å få småsei også fra land.

Uer 

Uer (Sebastes marinus) Normalt kan ueren bli 100 cm lang med en vekt på opptil 15 kg. Ueren kan bli opptil 60 år gammel, og blir først kjønnsmoden i 12-15-års-alderen. Den regnes som en god matfisk. Den er en dypvannsfisk, som lever mellom omtrent 100 og 1000 meters dyp. Eggene til hunnen oppbevares til de klekkes, som med andre levende-fødende fisker.

Kveite

Kveite (Hippoglossinae) er en gruppe fiskearter i flyndrefamilien. Navnet kveite er avledet av kvit, mens navnet «hellefisk» kommer av hellig. Ordet kveite brukes i Norge mest fra Vestlandet og nordover, mens hellefisk brukes på Sør- og Østlandet. Selv om de fleste kveiter er dypvannsfisker som lever på 300–2000 m dyp, befinner kveitene seg ofte på grunt vann til stor glede for fiske-entusiaster. Guidene kjører gjestene til gode kveiteplasser og gir råd om fisket.