Den beste måten å få sett fugl på i Bø er kort og godt å kjøre rundt i kommunen, ta seg god tid, ha med en brukbar kikkert og fuglebok, gjerne et teleskop. Fokus bør da være på de mange vatna i kommunen, for det er der de fleste fuglene som man kan forvente å få se, holder seg.
Den beste tiden er mai til ut i juni, med andre ord mens fuglene synger og kurtiserer som mest, men før de for alvor begynner å hekke (da blir de mye mer vare og prøver mest mulig å holde seg skjult). Noen arter kommer alt fra mars av: tjeld, storspove spesielt; disse er også meget lette både å høre og se på grunn av sine kurtisespill. Når ungene er kommet ut, kan en del arter igjen være rimelig synlige, spesielt de store artene: sangsvane, grågås, ender.
Et godt utgangspunkt for en fugletur i Bø er Straume. I reservatet her ligger et fugletårn, som er åpent for alle; nøkkel fås hos kommunen eller på YX. Arter en kan se fra fugletårnet er den svært sjeldne svarthalespoven, de vanligste endene: stokkand, brunnakke, krikkand (Norges minste and), toppand, grågås, som er blitt meget tallrik i Bø, horndykker, rødstilk, strandsnipe, de tre svaleartene som er vanlige i Bø (låve-, tårn- og sand-). Reservatet inkluderer også nedre del av Langvatnet (ved rundkjøringa), der det spesielt hekker mange fiskemåker (småmåse), Førvatnet mot sør samt Sjørisen, brakkvannsområdet utenfor Bøheimen. I disse områdene kan en se sangsvane, gråhegre, fossekall, og stort sett årlig dukker det opp sjeldne arter, så det gjelder å ha øynene med seg, så som knekkand, kvinand og den hvite egretthegra.
Litt nord for Langvatnet ligger Kringelvatnet (eller Hesthagvatnet som det kalles på folkemunne). Dette er et av Norges viktigste hekkeområder for den sårbare horndykkeren, og her kan en også se en mengde hekkende hettemåker. Sangsvanen har hekket her årvisst i minst 30 år. Førvatnet er kanskje aller viktigst som myteområde. Alle arter skifter ut fjærdrakten i løpet av livet (myting), men felles for svaner, ender og gjess er at de skifter ut alle flygefjærene samtidig, og da blir de flyveudyktige i 3-6 uker. De trekker da til områder der de kan føle seg trygge. Førvatnet er det første stedet i Bø hvor sangsvane ble registrert hekkende (ca. 1972), og det gjør den fortsatt der.
Rambergtjønnene er et vegetasjonsrikt tjern med variert fuglefauna, da spesielt de vanlige våtmarksartene. I likhet med Saltvatnet ved Straume spilte brushanene her før, men er antagelig borte nå. Brushane finnes ennå i Bø, men langt færre – som i Norge som helhet. Kanskje dukker stjertanda opp her, og gravanda, Norges største and, er registrert hekkende her, likeså man kan se den i de nærliggende strandområdene. Ellers finner en de vanlige våtmarksartene her.
Området Nykvåg til Hovden er først og fremst kystfuglenes rike, men flere kan helst bare ses fra båt eller med et godt teleskop, enten i flukt eller utpå havet. Felles for de fleste av disse er at de er gått sterkt tilbake de siste årene. Måkene er stort sett overalt, i hovedsak gråmåke, svartbak og fiskemåke, men kanskje også sildemåke. I fugleberget i Nykvåg var det for ikke så mange årene siden en støyende kakofoni av tusener av par; de dekket hele berget fra ende til annen, men nå er det bare et fåtalls par igjen. Det er ennå mange par igjen av lundefuglen (sjøpapegøyen) utpå øyene, spesielt Fuglnyken, en del alke, mens lomvien er sterkt redusert. Man kan også se teist uti havet, ærfugl, og på de ytterste holmer og skjær hekker stor- og toppskarv. Disse store, svarte fuglene ser en oftest mens de sitter et sted med godt utsyn og tørker fjærene sine.
Karakterfuglene på forsommeren, om en tar seg tur rundt i kommunen, gjerne stopper ofte, lytter og ser, er storspoven med sitt høylytte spill, enkeltbekkasinen med sin karakteristiske og melodiske lyd i de lyse netter idet den stuper ned gjennom luften i sitt fluktspill og setter de ytterste halefjærene i bevegelse, hettemåkenes skrik, spesielt ved Kringelvatnet, sangsvanens hese sang idet den trekker mellom områdene med vann, måkenes skrik langs kysten, og litt utpå sommeren kan en høre tyvjoens klagende rop høyt til værs. Har man et blikk opp mot himmelen, er sjansen for ikke å se rovfugl liten. Havørna er tallrik, kongeørna ses iblant så lenge en vet forskjellen på de to, likeså den mindre fjellvåken, og her er selvsagt flere hauke- og falkearter, inkludert det raskeste dyret på kloden, vandrefalken. Av uglene er nok sjansen for å se jordugla størst i sin hurtige glideflukt lavt over myr- og åkerland; den er også dagaktiv. Kanskje skratter lirypa nær veien.
Husk: Det er forbudt å gå i land i perioden 15. april til 15. juli på øyer, holmer og skjær i fredete områder der hekking foregår, og en skal holde avstand for ikke å forstyrre fuglene. Bø har fem naturreservat: Frugga, Hongværet/Galtholmen, Nyke/Tussen, Nykvåg/Nykan og Straume. Ellers anbefales alle om å vise spesiell aktsomhet i sin ferdsel i naturen, uansett hvor, for fuglene er utrolig sårbare i hekketiden. I Bø har vi også en god del rødlistede arter, hvilket betyr at bestandene deres er direkte truet.