Geografi, historie, klima, etc

Vesterålen består av seks kommuner fordelt på fire større øyer: Andøya, Langøya, Hadseløya, Austvågøya og Norges største øy – Hinnøya. Samlet flateinnhold er 3.100 km2. I avstand er det 150 km mellom nordligste punkt Andenes til det sørligste Melbu, på spranget til Lofoten.

06.10.201415:26 visitvesteralen.no

I dette arkipelet, 200 km nord for polarsirkelen på 68 grader nord, bor ca 32.500 mennesker. Bosettinga i Vesterålen er spredt. Enslige hus uten vei avløses av små samfunn og større sentra med byens tilbud. Landskapet i øygruppa er vekslende; fra vilt terreng med kvasse tinder til brede, dyrkete strandflater med nesten sammenhengende bebyggelse. Her er fjorder og sund, skjærgård, elver og vann, myrområder, daler og tilløp til vidder. 

HistorieDet er funnet 6.000-8.000 år gamle fysiske spor etter mennesker i vesterålsområdet - spredte rester etter en kultur basert på jakt, fangst og sanking. Dette var et levesett som gjorde det nødvendig å flytte rundt om i landskapet. Først ved begynnelsen av vår tidsregning fikk jordbruket gjennomslag, og folk etablerte seg på gårder.I første del av middelalderen nådde antallet gårder et maksimum. Stort sett alt land som var mulig å benytte til fedrift og korndyrking, var kommet innenfor gårdegrenser. I samme tidsperiode kom det markedsøkonomiske gjennombruddet for fiskeriene. Organisert salg av tørrfisk i store kvanta ga utvida muligheter for livberging i dette gode fiskeriområdet. Fisk kunne omsettes i korn og andre nødvendighetsvarer, og dermed gi tryggere forhold for de enkelte hushold.Tørrfisken gikk først og fremst til handelsmenn fra Bergen og Trondheim. Etter hvert kom hanseatene inn i omsettingen, og var dominerende helt til slutten av middelalderen. De nordnorske fiskernes nære økonomiske binding til bergenske byborgere fortsatte imidlertid til langt inn på 1800-tallet. Da var en ny overklasse etablert i øyriket; de priviligerte gjestgiverne, eller «nessekongene». De overtok byborgernes plass i forhold til fiskerne.Ved slutten av 1800-tallet tok Vesterålen raske steg inn i ei ny tid. Kapital fra torskefiskeriene og fra de omfattende sildefiskeriene som blomstret opp på denne tida, ble investert i industri og motordrevne båter for fiske og frakt. Det ble startet flere rederier, bl.a. Vesterålens Dampskipsselskap som etablerte hurtigruta i 1893. De nye satsingene førte til framvekst av større tettsteder. Utbygging av moderne kommunikasjoner har forsterket denne utviklinga, og gårder uten veitilknytning til sentraene er havnet i bakevja. Regionen har i dag stor bredde i næringsaktiviteter. Fremdeles er jordbruk, fiske og industri viktig, men det satses også på flere nye næringer, så som fiskeoppdrett, reiseliv og ulike offentlige virksomheter.Mer om Vesterålens historie og museene, se Museum Nord.

Klima Takket være den varme Golfstrømmen er klimaet i distriktet – og landsdelen for øvrig – mye mildere enn i andre strøk i verden på samme breddegrad, som for eksempel Grønland og nordspissen av Alaska. Og ingen steder i Norge stryker den nærmere land enn langs yttersida av Vesterålen. Golfstrømmen har skapt det klimatiske grunnlaget som både kystkulturen og næringslivet vårt bygger på. Typisk for områder med kystklima, har Vesterålen relativt milde vintrer og ikke så varme somrer. Gjennomsnittstemperaturen i årets kaldeste måned februar ligger på minus to grader, mens julitemperaturen i snitt er på 12-14 grader. Høyeste temperatur er målt til 31 grader – i juli, den mest nedbørsfattige måneden. På den annen side er oktober den mest nedbørsrike, og høsten er generelt årstida for mest regn. Mest snø kommer i januar-mars. I desember og deler av januar synes sola ikke over horisonten i Vesterålen. Denne mørketida er på mange måter fascinerende, da både nordlyset og de spesielle blåfargene får ekstra spillerom mot et snødekt landskap som reflektor. Til gjengjeld går sola ikke under horisonten i tida 23. mai – 23. juli.

Næringsliv Fiskeriene har tradisjonelt vært ryggraden for bosetting og næringsliv i Vesterålen, ofte i kombinasjon med jordbruk. Fiskeriene gir grunnlag for en betydelig næringsmiddelindustri. Omlag halvparten av alle sysselsatte i industrien i Vesterålen er tilknyttet en eller annen form for fiskeforedling. Men også mekaniske og maritime verksteder, bygg og anlegg har en viktig plass. Likeså gir landbruket viktige ringvirkninger. Det samme gjelder oppdrett av laks og røye. Totalt sett er det likevel servicenæringene – turisme, handel, samferdsel, offentlig og privat tjenesteyting samt utdanning – som i dag gir størst sysselsetting.

Fugl Vesterålen har et rikt og mangfoldig fugleliv. De næringsrike sjøområdene rundt øygruppa gir normalt rikelig med føde for en rekke sjøfuglarter. Alle de vanlige fugleslagene på disse breddegrader er representert. Av sjeldne arter er svarthalespoven, som i Norge bare hekker på Andøya. Havhest og havsule er to sjeldne arter som bare forekommer på ytre strøk. Lunde, alke, lomvi, toppskarv, hegre og svane er andre interessante og eksklusive innslag i faunaen ved havet. Havørna har i seinere år hatt sterk økning i bestanden. De mest kjente fuglefjellene ligger utafor Nykvåg og Hovden i Bø, og Bleik i Andøy.Deler av Vesterålen er berørt av de karakteristiske gåsetrekkene vår og høst. Kvitkinngås, grågås og kortnebbgås har sine faste rasteplasser. Invasjoner av fugl østfra, f eks flaggspett, sidensvans og snøspurv, merkes godt i Vesterålen, da de gjerne mellomlander her.

FiskFisken har alltid vært livsgrunnlaget i Vesterålen, takket være nærheten til de rike fiskebankene i havet. Torsk, hyse, sei, uer, steinbit, laks, sild, brosme, lange, flyndre, kveite og reker er de næringsmessig mest interessante artene. Stor økonomisk betydning har både helårsfisket og de årlige sild- og skreiinnsigene, som engasjerer både lokale og tilreisende fiskere.

VegetasjonVesterålen har mange områder med rik og spennende flora. Mildt klima og tidvis kjølige somrer gjør distriktet til «møteplass» for varmekjære planter fra sørlige egner og arktiske planter. Vegetasjonen er lite kravfull til jordsmonn og klima. Fra flomålet til den høyeste topp finner vi et variert planteliv med god vekstlighet og stor frodighet. Molta som vokser på myrene har opp gjennom tidene nesten hatt en mytisk plass i folks bevissthet, gjennom rikt næringsinnhold, som delikatesse og salgsvare. Skogen i Vesterålen består vesentlig av bjørk, rogn, older, hegg, selje og viearter. I fjellsidene med tørr sand og stein i undergrunnen blir denne skogen småfallen og kronglete. Av bartrær dominerer den planta og fremmede grana, mens naturvokst furu bare kan påvises på mindre områder på Hinnøya. Skoggrensa i Vesterålen varierer betydelig. Nordligst på Hinnøya går grensen på ca 400 m, mens den langs Sortlandsundet er nede på 300 m, for så å synke til 200 m på yttersida mot storhavet. Det milde kjærtegnet fra Mexico langs vår ellers kalde kyst brukes som inspirasjonskilde til mye av kulturlivet i Vesterålen.

ReiselivAllerede i 1974 gikk kommunene og næringslivet sammen om en felles markedsføring av Vesterålen. I dag samarbeider kommunene Andøy, Hadsel, Øksnes, Bø, Lødingen og Sortland med næringslivet gjennom Vesterålen reiseliv.Aktiviteter knyttet til natur- og kulturopplevelse gjør at Vesterålen er godt posisjonert som et attraktivt reisemål. Det varme vatnet fra den meksikanske gulfen spiller en viktig rolle for livet langs kysten og er grunnlaget for et rikt fiske, hvalsafari og andre natursafarier. I de seneste årene har et betydelig antall journalister og reiselivfolk oppdaget Vesterålen som et spennende reisemål. Vesterålen er kommet på kartet som flycharterdestinasjon og Hurtigruten har benytter regionen for landarrangementer. Opplevelser på land og hav gjør Vesterålen attraktiv; på sykkel eller i fiskebåt, gjennom fjell- og strandvandring, ved besøk på spennende museer eller i møtet med et mangfoldig kulturliv.Vesterålen oppfattes som en eksotisk del av det arktiske Norge med midnattsol og nordlys.

bilder.nornet.no